Familien Lie-Henriksen
Kapittel 2 - Island
Etter en stund i Lillehammer begynte familien å få orden på livet og trivdes forholdsvis godt. Elizabeth pendlet mellom Lillehammer og Oslo, men trengte ikke å være på kontoret hver dag. Arbeidet hennes ble mer dominert av forretningsreiser, noe som gav henne en mer fleksibel arbeidstid ellers. Elizabeth hadde lenge visst at hun skulle på en ukelang forretningsreise til Island i løpet av høsten, men en dag på kontoret fikk hun tilbud om å ta med familien sin for en symbolsk pengesum. Hun slo som vanlig til på impuls, og gledet seg til å lufte ideen for de andre samme kvelden…
Familien var i første øyeblikk ikke helt overbegeistret over den uventede nyheten. Når var denne reisen egentlig? Gikk det an å ta seg fri fra skole og arbeid på den tiden? Hadde de egentlig råd til å reise på ferie like etter å ha flyttet? Spørsmålene ble besvart med at reisen skulle finne sted i skolens høstferie og den kostet svært lite p.g.a. arbeidsavtalen. Da hadde plutselig familien svært få gode argumenter mot dette tilbudet. Selvfølgelig var noen litt misfornøyde og hadde lagt andre planer for høstferien. Tanja kunne dessverre ikke være med fordi hun var opptatt med studier.
Etter mye diskusjon fram og tilbake ble de enige om å slå til. Elizabeth var veldig glad for denne muligheten til å tilbringe tid sammen med familien sin, siden hun følte at hun kanskje hadde vært mye bortreist i det siste. Hun var bekymret for at hun heller ikke skulle få så mye tid sammen med dem på Island, siden det var en forretningsreise, men noe kunne de da gjøre sammen… Hun følte også at det var viktig at ungene fikk så mye som mulig ut av denne reisen, spesielt mht. lærdom. Derfor ba hun Axel om å prate med barna i forkant av reisen - om Islands kultur, historie og forhold til Norge.
Axel ville mer enn gjerne gi barna kunnskaper om Islands historie, levesett og kultur, men visste ikke helt hvordan han skulle gripe dette an. Ideen fikk han til slutt fra Helmer, som hadde hatt norrøn litteratur i norskundervisningen og nordisk historie i historietimene. Han hadde kanskje ikke syntes at dette var det mest spennende i verden, men det fikk en litt annen dimensjon når han nå skulle reise til Island, Snorres hjemland og det romantiske landet til Gunnlaug i sagaen om ”Gunnlaug Ormstunge”. Axel syntes at vinklingen mellom norrøn mytologi og familiens lille utflukt var særdeles god, og han grep problemstillingen straks an.
Axel leste ”Gunnlaug Ormstunge” og litt fra gudediktene, ”Trymskvida” og ”Håvamål” for de eldste barna, men Sarah var kanskje for ung til å få med seg handlingen.. Han fortalte også det han kunne fra ”Snorres saga”. Sarah fikk se på en artig internettside som omhandlet ”Balders død”. Denne siden var enkel å skjønne, også for lille Sarah, og hun koste seg med de morsomme illustrasjonene og gledet seg dermed enda mer til turen.
Pakkingen gikk raskt og tiden fløy fort fram til høstferien. Snart satt de på flyet, og selv Victoria, som måtte avlyse viktige planer om å feste med venner i ferien, gledet seg, selv om hun ikke ville vise det. De landet på flyplassen ved Reykjavik en onsdag formiddag, og dette var deres første møte med Island.
De første dagene gjorde familien vanlige turist-ting. De red på Islands ponnier, reiste på jeep-safari og badet i geysir vann. Elizabeth hadde nok ikke tid til å være med på alle aktivitetene, hun måtte jobbe og møte opp på konferanser. Men, endelig en kveld var de alle samlet på et utested hvor de fikk tid til å snakke om de nyeste opplevelsene. Praten kom inn på norrøn mytologi og de gamle tradisjonene rundt seremonier og gudedyrking. Mens de satt der, oppslukt av diskusjonen, merket de ikke engang oppmerksomheten de fikk fra nabobordet. Der satt to menn i 30-årene og fulgte med smilende. Til slutt lente den ene seg nærmere dem og fikk deres oppmerksomhet ved å kommentere på norsk en av påstandene deres om hedenske ritualer. Familien lyttet interessert da mannen begynte å fortelle om den islandske hedenske religionsgruppen som han var medlem av, ”Forn Sed”.
Familien hadde ikke hørt om denne merkelige foreningen, men syntes det var underholdende å høre på fortellinger om blot som han hadde vært med på. Spesielt godt likte de kommentaren hans om at blot på Island alltid startet et par timer for seint fordi ingen gadd å dukke opp for å tilberede måltidet på forhånd, alle ville komme til dekket bord. Den fremmede resiterte en kåtskapsvise på islandsk, som han hørte på det siste blotet. Axel og Elizabeth visste ikke helt om de skulle være glade for at ungene ikke skjønte så mye islandsk…
Da familien forlot utestedet senere på kvelden, hadde de fått masse spennende historier og hatt en minneverdig kveld. Det var ikke før dagen etter at de kom på at de ikke en gang hadde spurt den fremmede om navnet hans. Kvelden før virket det ikke engang overraskende at han snakket perfekt norsk.
Denne ferieturen måtte dessverre ta slutt, men familien syntes at de hadde fått mye ut av turen, og ingen angret på at de ble med. Elizabeth var svært fornøyd med oppholdet, ikke bare fordi forretningsdelen gikk bra – hun gledet seg over familiens utsagn om at dette vakre eventyrlandet ville de tilbake til!
Maria, Linn-Hege, Bente, Ida
|
