Renessansen:

• Renessanseinnvirkning i Sør-Norge fra midten av 1300-tallet til midt på 1500-tallet.
  
  
• Renessansen kom 'offisielt' til Norge med reformasjonen i 1537 (innført av Christian 3. - konge over Danmark/Norge.
  
  
• Renessanse betyr gjenfødsel
  
  
• Her betyr det en 'gjenoppdagelse' av skriftene fra antikken
  
  
• Renessansen innebar en motsetning til den gamle skolastiske skolen som oftest var knyttet til  klostrene eller katedralskolene fordi:
  
  
1. den innenfor filologien var knyttet til studier og avskrivning av de bibelske skriftene, helgenhistoriene og hellige skrifter av tidligere kirkefedre. ( f.eks. Augustin og Thomas Aquinas )
   
   
2. Francesco Petrarca 1304-74, kom over gamle romerske skrifter gjennom sine kontakter i klosterskolene i det sentrale Europa. Petrarca gjenoppdaget på denne måten Platon, og fant at disse gamle skriftene var en skatt for menneskelig viten. Dette innebar en humanisme som kom til å stå i motsetning til det kollektivt religiøse Europa.
   
   Humanisme betyr at man setter mennesket i sentrum i stedet for Gud. Dette betød ikke at de ikke trodde på Gud, men at erfaring kom til å veie tyngre enn teologisk autoritet når en skulle avgjøre hva som var sann kunnskap.
   Dette utfordret kirken og faktisk dens autoritet på tolkingen av de hellige skrifter. (f.eks. Galileo Galilei med sin ”Dialog om de to viktigste verdenssystemer, det ptolemeiske og det kopernikanske”)
   Kirkens makt ble på denne måten utfordret, noe som førte i at Galilei ble arrestert av inkvisisjonen i 1633
   
   
• renessansen innebar noe annet for kunstnerne og arkitektene enn for vitenskapsmennene.
  Kirken var kunstnernes fremste kunder og de måtte spille på lag med den og med de rike borgerne, som f.eks Medicifamilien i Firenze.

Arkitektur:

1. Filippo Brunelleschi 1377-1446. (eksempler: dørene til dåpskapellet i Firenze 1401-02, kuppelen til domen og sentralperspektivet, studier i Roma av gammel klassisk arkitektur – rette proporsjoner, forhold uttrykt i enkle hele tall - aritmetikk )
2. Leone Battista Alberti 1404-72 skrev den første avhandling i renessanseånd om skulptur, bildekunst og arkitektur. Dette skulle helst være sirkelrundt, kvadrat, hexagon eller oktogon fordi sirkelformen avspeiler den fullkomne guddomlige fornuft.
3. Donate Bramante 1444-1514 (Il Tempietto i 1502 og Peterskirken i Albertis ånd i 1506)
4. Michelangelo 1475-1564 Fullførte Peterskirken i 1546-64
5. Andre Palladio 1518-80 (Villa Rotonda har påvirket mange senere arkitekter i Europa både på kontinentet og i England)

Den bildende kunsten:

Geniet, i følge Platon, var skalden oppfylt av ånd som diktet i guddomlig henførelse.
Nyplatonikeren Marsilio Ficino utvidet begrepet til også å gjelde arkitekten, skulptøren og maleren, som før kun ble betraktet som hengivne håndverkere.
Geniale mennesker fikk gudegitt inspirasjon som ledet dem til deres kunstneriske utfoldelse. Dette gjorde dem verdige til å bli betraktet som udødelige og skapende, noe som før 1500 kun var forbeholdt gud.

Sentralt står Plotins mystisisme: Universets liv, også mennesket var forent med Gud i en stadig opp og nedgående strøm av ånd så alle åpenbaringer både i Bibelen, Platons skrifter eller den greske mytologien var floder fra samme kilder. Han mente også at skjønnhet, kjærlighet og salighet var forskjellige faser i denne strømmen og de i grunnen utgjorde samme sak.  

1. Sandro Botticelli 1444-1510 ”Venus fødsel” 1480 er ikke så ulik ”Den knidiske Afrodite”   fra 330 f.Kr. av Praxiteles og ”Våren” 1478, Venus som symbol på humanioras kosmologiske betydning, kjærlighet som alle tings opprinnelse, med Amor svevende over. Vinguden Zephyr i færd med å blåse liv i forårsgudinnen Flora. De tre gratierersom symbol på naturens kretsløp
2. Leonardo da Vinci 1452-1519, Nattverden 1495-98 fresko i Santa Maria delle Grazie i Milano.
3. Michelangelo 1475-1564, Firenze , Freskoene i det Sixstinske kapellet 1508-12
4. Rafael 1483-1520 Skolen i Aten 1510-11
5. Titzian1488-1577 Venetianer
6. Giorgione 1478-1510 Venetianer

Litteratur:

1. Niccolo Machiavelli 1469-1527 ”Fyrsten”
2. Miguel de Cervantes 1547-1616 “Don Quijote ” - en antihelt som konfronteres med en verden han ikke forstår fordi den har forandret seg.
3. William Shakespeare 1564-1616   - samfunnet og individet er ikke stabile og statiske størrelser. Dette peker fram mot en moderne subjektoppfatning og en moderne litteratur.
   for eksempel ”En midtsommernatts drøm”

1. Humanistiske fag som språk, historie og retorikk fikk en sentral plass
2. Ikke det vi legger i det i dag, at enkeltmennesket har en særlig enkeltverdi og at human livsførsel innebærer å virke for enkeltmenneskets individuelle vel.

1. Magister Absalon Pederssøn Beyer 1528-75
1. ”Bergens Kapitelbok” og ”Om Norgis Rige”
2. Historiefilosofien bak er Augustins aldersanalogi anvendt på Norge
3. Etter sin spede barndom og ungdomsvekst opplevde Norge en sterk manndomsperiode fra Harald Hårfagre til dronning Margrete.
   For Beier var nåtiden forfallstid, og et av tegnene var at hanseatene hadde overtatt makten i handelen.

1. Jens Nilssøn , 1538-, Rektor ved katedralskolen i Oslo.
1. Den første norske skolemann som skrev en lærebok
2. teosentrisk historiesyn
3. emnene, geografi, botanikk, zoologi og astronomi får en ny plass i skoleopplæringen i Norge



2. Hallvard Gunnarsson
1. Latinerpoet
2. Hovedverket "Akrostichis" er et hyldningsdikt til Christian den 4. (et klassisk hyrdedikt)



3. Peder Claussøn Friis 1545-1614 fra Agder
1. ”Norske Kongers Chronica ” kom posthumt i 1633 Dette er oversettelser av norrøne kongesagaer fra ”Heimskringla” og andre skrifter
2. Han oversatte også Magnus Lagabøtes landslov fra norrønt. Det dømtes fortsatt etter denne loven i Norge
3. I hovedverket "Norrigis Bescriffuelse" ("Norges Beskrivelse") utfolder prosten seg om norske stedsnavn, skriver anektoter om folkekarakterer og livets tildragelser i ulike deler i landet.
4. Skildrer også kampen mot presteskapet på denne tiden, noe som får realistene på slutten av 1800-tallet til å blekne...