Oppdatert: 25.03.21
'Luren' av Maurits Hansen (1819)

Noen kommentarer


Innledning

Etter 1814 kan Norge sies å ha stått i en slags identitetskrise.
Behovet for å framheve norsk natur og sagahistorie i litteraturen vokste gradvis fram på slutten av 1700-tallet.
Frigjøringen fra Danmark i 1814 skapte i tillegg til et litterært, også et politisk behov for å bevisstgjøre befolkningen med hensyn til nasjonal egenverdi.
Det ble et stort behov, både politisk og kulturelt, for å redefinere Norge som land og nasjon.
Denne prosessen hadde som hovedmål å generere nasjonal stolthet. Dette kommer klart fram i novellen "Luren".
Der blir natur og bønder symbol på norskhet. Bonden knyttes også sammen med oppfatningen om den norrøne tidsperioden som en slags tapt gullalder og storhetstid for Norge.

Historisk kontekst (sammenheng)

På begynnelsen av 1800-tallet så europakartet svært annerledes ut enn i dag.
Norge var i union med Danmark. Denne unionen hadde vart i over 400 år.

I Europa var det krig på 1800-tallet.
Napoleon ledet Frankrike i Napoleonskrigene.
Motstanderne til Frankrike var England, de tyske statene og Russland.
Danmark-Norge støttet Napoleon, mens Sverige støttet Napoleons motstandere.
Napoleon og Danmark-Norge tapte krigen.
Den danske kongen måtte derfor gi fra seg Norge til den svenske kongen.

Mange nordmenn ville at Norge skulle være et eget land, og ikke i union med Sverige.
112 menn møttes på Eidsvoll for å skrive Norges grunnlov.
Den ble ferdig i mai 1814.
Derfor feirer vi nasjonaldagen vår den 17. mai hvert år.

Men Sverige ville ikke at Norge skulle bli et eget land.
Sommeren 1814 ble det derfor en kort krig mellom Sverige og Norge.
Norge tapte krigen, og måtte da gå inn i union med Sverige.

Selv om Norge var i union med Sverige, fikk det norske folket bestemme mye.
Norge fikk beholde Grunnloven og ha et eget storting.

Det var Stortinget som laget lovene for Norge, og gjennom valg kunne folket bestemme hvem som skulle sitte på Stortinget.
Det eneste vi hadde felles med Sverige var kongen og utenrikspolitikken.
Kilde: Stortinget: Historie

Denne historiske settingen sto sentralt da Maurits Hansen skrev 'Luren' i 1819, altså kun fem år etter vi ble en egen nasjon.
I stadig økende grad ønsket Stortinget å utvikle og fremme en ekte norsk nasjonalfølelse blant befolkningen. Etter flere hundreår med dansk dominans var den allmenne følelsen av å tilhøre en særegen og fri norsk nasjon ganske så utvisket.
Folkets bevissthet om at man hadde en spesiell norsk identitet, var ikke særlig sterk.
Resultatet ble at de nye norske myndighetene fra 1814 av stimulerte og støttet en bevisstgjøringsprosess som varte i langt over hundre år.
Generelt sett kalles denne prosessen "nasjonsbyggingen"
Det skulle skapes en 'kulturell basis' for den nye nasjonen vår.

Som vi skal se i disse kommentarene, passet 'Luren' svært godt inn i denne prosessen.
Selv om tema/budskap nedenfor presenterer flere mulige forslag, er det viktig å ha nasjonsbyggingen som en ramme omkring hele novellen.
Du kan lese mer om denne fornorskningsprosessen her: Nasjonsbyggingen begynner...


Teksten fortsetter under reklamen!





Bakgrunnen for novellen

Teksten "Luren" ble først trykket i Morgenbladet i 1819.
Der skrev Maurits Hansen en serie 'reisebrev' som ble kalt 'nasjonale fortellinger'
Disse tekstene var undertegnet av en Carl Møllemann, som reiste rundt i Norge og skrev om sine opplevelser.
"Luren" kom ut i bokform i 1825 i en samling som het "Digtninger"

I teksten er navnet på hovedstaden skrevet 'Kristiania'
I kommentarene er dette endret til 'Christiania'
Skrivemåten ble ikke endret fra 'Ch' til 'K' før i 1877. Maurits Hansen skrev derfor 'Christiania' i 1819

Kort sammendrag

"Luren" er skrevet som et brev fra Bråte i Gudbrandsdalen. Avsenderen av brevet, fortelleren, heter altså Carl Møllemann. Han er fra Christiania, og han skriver tilsynelatende til en god venn.

Fortelleren har på sin ferd fra Christiania til "Nordlandene" og tilbake til hovedstaden reist gjennom Gudbrandsdalen to ganger.

Han begynner brevet med en entusiastisk beskrivelse av landskapet han beundrer på reisen nordover gjennom dalen. Det sammenliknes med det sveisiske alpelandskapet. Til tross for store ulikheter mener han Gudbrandsdalens natur står fullt på høyde med den sveitsiske, og at den absolutt er noe vi burde være stolte av.
Deretter går han over til å redegjøre for et "lite eventyr" han har opplevd på sin reise gjennom dalen. Dette "eventyret" utgjør rammen rundt novellen.
På vei nordover sitter han og nyter dalens skjønnhet da han hører den magiske lyden fra to lurer som på et vis kommuniserer med hverandre.
Dagen avsluttes nede i dalen der avsenderen av brevet innkvarteres på gården til Thord og hans kone.
Thord beskrives som en staselig kar som på mange måter minner om de gamle sagakongene.
Fortelleren blir deretter presentert for datteren på gården, Ragnhild, som gjør et sterkt inntrykk på ham.
I løpet av samtalen med Thord kommer det fram at han stammer fra Harald Hårfagre.

På veien tilbake sørover gjennom dalen noe senere hører fortelleren igjen den samme lurmelodien. Han ber skysskaren, en ung mann, om å føre ham til stedet lyden kommer fra.
Der finner han Ragnhild inne i en granbarhytte med et lite barn på et halvt år. Det viser seg at Ragnhild og skysskaren, Guttorm, er forelsket i hverandre og at barnet er deres.
De ønsker å gifte seg, men faren til Ragnhild, Thord, har motsatt seg det. Han ønsker ikke at Ragnhild skal gifte seg med noen utenfor slekten.
Fortelleren lover så å hjelpe det unge paret.

Dagen etter ankommer fortelleren og det unge paret gården til Thord. Ragnhild, Guttorm og barnet holder seg i skjul mens fortelleren går inn for å snakke med Ragnhilds far.
Uten å gå direkte inn på saken innleder han med å bringe samtalen inn på emner som er relatert til den aktuelle situasjonen.
Avslutningsvis bruker fortelleren Snorre og Bibelen som utgangspunkt til å påvirke Thord i positiv retning, noe han lykkes med.
Thord ender med å akseptere situasjonen. Han tilgir både Ragnhild og Guttorm og godtar at de gifter seg.
Det lille barnet blir døpt Caroline til ære for fortelleren, Carl Møllemann.

Komposisjon (oppbygging)

Svært kort beskrevet er "Luren" skrevet som en 3-delt rammefortelling i brevform med et klart vendepunkt. En rammefortelling består av to eller flere handlinger der en handling danner rammen omkring den/de andre.
Her er 'rammene' i "Luren":
  1. Skrivesituasjonen. Fortelleren sitter, trolig i sitt hjem i Christiania, og skriver til en venn om sin reise til "Nordlandene"
  2. Fortellingen om reisen fortelleren foretar til "Nordlandene" og returen til Christiania.
  3. Fortellingen i 'ramme 3' er det som skjer i Gudbrandsdalen. Dette er den egentlige historien fortelleren ønsker å formidle

Den indre, og egentlige historien settes i gang i det øyeblikk fortelleren for første gang hører de to lurene samspille i dalen. I det øyeblikket begynner spenningsoppbyggingen.
Rammefortelling nr. 1 og 2 blir kun beskrevet i korte vendinger:
Til den "Kjære venn" + "I stedet for å beskrive deg min tilbakereise fra Nordlandene..."
Rammefortelling nr. 3, den egentlige historien, introduseres i det øyeblikket fortelleren hører lurmelodiene på sin første reise nordover gjennom dalen.
Hele teksten presenteres kronologisk som et tilbakeblikk fra fortelleren etter at reisen er fullført, konflikten er løst og spenningen har lagt seg.
Det markerte vendepunktet kommer i det øyeblikket fortelleren nok en gang hører lurmelodiene på vei sørover gjennom dalen.
Spenningskurven når sitt høydepunkt i det fortelleren ankommer Thords gård sammen med foreldrene og det lille barnet for å prøve å få Thord til å akseptere forholdet.
Deretter følger full forsoning, konflikten er løst, og spenningen i novellen er borte i det fortellingen avsluttes.

Teksten fortsetter under reklamen!





Fortellerteknikk

Synsvinkel/fortellerstemme
I dette 'brevet' har vi en førsteperson, intern synsvinkel. Det vil si at vi får innblikk i 'jeg'-personens tanker og følelser, men vi ser kun ytre forhold ved samtlige andre deltakere.
Brevoppbygningen gir novellen et personlig preg, samt følelsen av at man som leser er den "kjære venn" som avsenderen henvender seg til. Dette skaper en nærhet mellom leser og forteller som gjør det lett å oppleve historien som realistisk, intim og levende.

Frampek
Historien inneholder flere tilfelle av frampek.
Det kanskje viktigste frampeket møter vi i stua til Thord ved fortellerens første besøk. Han ønsker å få en forklaring på hvem som blåser på lur ute i skogene rundt gården. Ragnhild, datteren, reagerer kraftig på dette, mens Thord svarer upåvirket at det har han ikke hørt.
Vi skjønner umiddelbart at dette innebærer noe dramatisk som vi må lese videre for å få en forklaring på.
Teksten er tydeligvis ikke kun en reiseskildring, men en novelle med spenningskurve og konflikt.

Litterære virkemidler

Navnevalget
  • Thord: Gutte-/mannsnavn av norrøn opprinnelse. Navnet betyr 'torden'. Opphavet er den norrøne guden 'Tor'
  • Ragnhild: Jente-/kvinnenavn av norrøn opprinnelse. Navnet er todelt i 'ragn' = 'råd, makt', og 'hildr' = 'kamp, strid'
  • Guttorm: Gutte-/mannsnavn av norrøn opprinnelse. Navnet er todelt i 'gut' = 'gud', og 'torm' = 'skåne, ære'
  • Carl: Gutte-/mannsnavn av germansk opprinnelse. Den norrøne versjonen, 'karl', betyr 'fri mann'
  • Caroline: Jente-/kvinnenavn av germansk opprinnelse. Som 'Carl' ovenfor blir den egentlige betydningen 'fri kvinne'
Navnesymbolikken gir et vesentlig bidrag til en tekst som ønsker å fremheve det stolte og selvstendige i den nye norske nasjonen.
Statsdannelsen 17. mai, 1814, er fortsatt ny, men Norge som nasjon har stolte tradisjoner helt tilbake til førkristen tid.
Thord kan trekke slektslinjen helt tilbake til Harald Hårfagre. Han og hans famile representerer dermed det 'urnorske' som det nye Norge skal tuftes på.

Besjeling
Her er to eksempler på hvorledes fortelleren gir selve dalen menneskelige egenskaper:
"den smilende dal"
"med overraskende ynde dalen plutselig åpnet sin favn"
Denne besjelingen har en forsterkende effekt og bidrar til å levendegjøre og understreke den heftige naturopplevelsen.

Personifisering
Ved det første møtet med Thord skildrer fortelleren samtalen de hadde. Blant annet sier Thord:
'Ta til takke med det jeg kan skaffe deg," sa han i sin fyndige, trofaste dialekt'
En dialekt er noe abstrakt som her tildeles en menneskelig egenskap, altså en personifisering.
Det at dialekten beskrives som 'trofast', innebærer nok at dialektene ble oppfattet som noe særegent og rotekte norsk.
Denne oppfatningen kuliminerer noe senere da Ivar Aasen får statsstøtte for å utvikle et nytt norsk nasjonalspråk basert på dialektene.

Allegori:
"Allegoriske tekster forteller en konkret historie som i tillegg kan oppfattes som et bilde på noe annet og større." (NDLA)
Det vil si at en allegori har en metaforisk funksjon.
I og med at målet med "Luren" egentlig er å styrke nordmenns nasjonalfølelse ved å glorifisere forholdene på landsbygda, samt å skjønnmale arven fra vår norrøne fortid, dreier novellen seg om noe annet enn kun en hendelse i Gudbrandsdalen.

Ordvalg
  • Substantiv:
  • Akkurat som betong, planker og andre ting et hus er bygd opp av, er substantivene 'byggeklossene' i en hver tekst.
    Teksten kan være preget av mange konkrete substantiv, noe som gjerne gjør den lett å forstå.
    Preges den derimot av abstrakte substantiv, er den ofte mer generaliserende.
    "Luren" er dominert av konkrete substantiv, og leseren kan dermed følge med i fortellingen og forstå den uten vanskeligheter. Hensikten med teksten er nettopp at den skal være konkret og lettfattelig slik at budskapet kommer klart og tydelig fram.
    Det eneste stedet i teksten vi møter sentrale abstrakte substantiv, er i det spenningen er på topp og vendepunktet nærmer seg:
    "her ligger Herrens ord, som lærer at vi er alle like for Gud. Den lærer ydmykhet og forsonlighet, barmhjertighet og kjærlighet"
    Disse abstraktene er nøkkelord i fortellerens forsøk på å oppnå forsoning mellom far og datter - og de fungerer bra!

  • Adjektiv:
    En tekst uten adjektiv vil være fargeløs og trist. Som nevnt i lenketeksten ovenfor er adjektivene liksom malingen som får huset til å lyse opp etter det er bygd.
    Hva slags adjektiv er det så som generelt sett dominerer denne teksten, og hvilken funksjon har de?
    Her er noen eksempler:
    "nordisk, fedrelandske, skjønneste, vildtbrusende, deilig, yndige, elskverdige, dype (toner), simple (enkle), harmonisk, blomstrende, osv."
    Adjektivene beskriver naturen som vill og skjønn, livet på landsbygda som enkelt, men svært tilfredsstillende, og menneskene som ærlige, enkle og elskverdige.
    De bygger på alle måter opp under fortellerens ønske om å beskrive 'det ekte norske' på et (nasjonal)romantisk og nasjonsbyggende vis.
    Den dype respekten fortelleren viser for Thord og livet på landsbygda, bidrar til å prege folks syn på den norske bonden i flere tiår framover.

  • Verb:
    Handlingsverb blir brukt for å uttrykke handling og bevegelse i en tekst som skal preges av liv og dynamikk.
    Tilstandsverb er mer statiske. De uttrykker verken handling eller bevegelse.
    "Luren" er en historie om reise og aktiv inngripen i en i utgangspunktet ukjent bondefamilies interne forhold. Naturlig nok velger forfatteren å benytte handlingsverb for å forsterke dramatikken i dette.
    "føre, rekke, gå, framsette, kjempe, slå, kaste, vakle, osv."

Teksten fortsetter under reklamen!





Personskildring

I novellen møter vi seks personer.
  • Hovedpersonen fungerer som fortelleren, Carl. Han er også en aktivt deltagende karakter.
    Carl er en representant for den nye tiden, opplysningen, framskrittet og det moderne samfunnet. Han har stor kunnskap om historiske og politiske forhold. Tradisjonelle norske verdier ser han på med stor respekt, og han framhever alt som kan understreke og forsterke vissheten om den majestetiske norske naturen og nasjonens ærerike fortid.
    Carl er et medmenneske som føler med det unge paret i den vanskelige situasjonen de befinner seg.
    Gjennom sitt engasjement i driver Carl spenningen i været, samtidig som hans engasjement bidrar til full forsoning mellom far og datter - og dermed en lykkelig slutt på konflikten.

  • Thord er den stolte bonden. Ved sitt kongelige utseende, sin arv fra Harald Hårfagre, og ikke minst gjennom sitt verdige vesen, fungerer han som et symbol.
    En enkel definisjon på "symbol" er at noe konkret står for noe abstrakt. Det gjør Thord fullt og helt. Hans person symboliserer nettopp den ærerike arven den nye norske nasjonen er tuftet på.
    Thords evne til tilgivelse og forsoning bidrar til å framheve ydmykheten og storheten i hans sinn.

  • Thords vakre kone nevnes ikke ved navn, og hun innehar en forholdsvis perifer rolle. Det er mannen hennes som framheves. Hun utfører kun sine plikter som hustru.
    Hun kan ikke dy seg for å utspørre gjesten, Carl, ved det første møtet, noe hun blir irettesatt for av mannen. Samtidig kommer det tydelig fram at han så absolutt gleder seg over all denne informasjonen han får gjennom hustruens spørsmål. Man må huske at informasjonsflyten i 1819 fungerte svært dårlig, og at nasjonale og internasjonale nyheter kom sent fram, om de i det hele tatt kom.
    Generelt sett virker hustruens status og posisjon i familien adskillig lavere enn mannens. Hennes reaksjon på Carls forsøk på forsoning er å synke "halvt avmektig ned på benken", noe som kan tyde på at hennes mening sjelden eller aldri blir hørt.
    Beskrivelsen av Thords hustru viser nok relativt klart kvinnenes posisjon på begynnelsen av 1800-tallet.

  • Ragnhild er Thords datter. Hun er forelsket i Guttorm, og de to ønsker å gifte seg. Faren, Thord, nekter imidlertid å godta Guttorm som svigersønn.
    Guttorm tilhører ikke slekten, og han er i tillegg fattig.
    Ragnhild beskrives som en ydmyk, men allikevel stolt kvinne. Fortelleren lar seg imponere over hennes "holdning og anstand"
    Som navnet hennes antyder (se ovenfor) er hun en viljesterk og fornuftig kvinne som ikke lar seg overkjøre uten motstand. Hun velger å trosse faren ved å velge Guttorm som sin mann.
    De to har så fått et jentebarn sammen. Barnet bytter de på å passe i en barhytte Guttorm har bygget.
    Ragnhild frykter åpenbart farens reaksjon dersom han får rede på hva som har skjedd bak hans rygg.
    Hun viser uansett en langt større selvstendighet enn moren, og hun ville nok i samtiden ha blitt oppfattet som en stridbar kvinne med altfor sterk og fri vilje.

  • Guttorm er Ragnhilds kjæreste og far til hennes vesle jente.
    Han får presten til å utdanne seg som skolemester for å vise seg verdig til å få Ragnhild, men uten å lykkes.
    Guttorm beskrives som en rolig, arbeidssom, intelligent, følsom og veldig forelsket ung mann.
Thord og Ragnhild/Guttorm er i konflikt med hverandre
Pga. stolthet og arroganse nekter Thord å godta forholdet mellom Ragnhild/Guttorm
Carl (fortelleren) oppdager konflikten og bestemmer seg for å skape forsoning
Carl appellerer til Thords storhet (Snorre) og ydmykhet og nestekjærlighet (Bibelen)
Disse grunnleggende verdiene seirer over Thords stothet og arroganse, og han godtar forsoning.
Konflikten er løst!

Miljø

Historien er lagt til 'dalenes dal', Gudbrandsdalen.
Naturmiljøet i dalen er vilt og frodig, og jordbruk, skogbruk og dyrehold har lange tradisjoner.
Dette, kombinert med at vi plasseres inn i en konkret stedssammenheng, Bråte, gir historien et realistisk preg.
Menneskene vi møter, utgjør en naturlig del av dette miljøet. De er bønder, som med sitt jordbruk og sine husdyr lever i pakt med naturen rundt seg.
Denne blide og vennlige, men samtidig barske naturen utgjør rammen rundt menneskene som lever der og former dem til ekte og hardføre individer.
De blir bokstavelig talt "hel ved"

Teksten fortsetter under reklamen!





Tema

Det er flere mulige tema i denne novellen:
  • Nasjonsbygging
  • Kjærlighet
  • Kampen mellom det gode og det onde
Nasjonsbygging
Hele novellen er en hyllest til den nye norske nasjonen.
Forfatteren ønsker å påvirke leserene til å erkjenne storheten i den norske naturen og (bonde)befolkningen for derved å utvikle en bevisst stolthet over det å være norsk.
Dette prøver han å oppnå ved å glorifisere:
naturen på landsbygda
den ærerike fortiden
bondebefolkningens liv og utseende - og -
deres rene og edle sinn

Forbudt kjærlighet
Det kan være nærliggende å hevde at temaet, det forfatteren egentlig ønsker å fortelle gjennom novellen, er hvorledes kjærligheten blomstrer mellom to unge mennesker til tross for farens forbud, og hvorledes forholdet til slutt blir akseptert.
Kort formulert: 'Kjærligheten sprenger alle grenser'
Budskapet blir i så fall at unge mennesker selv må få bestemme over egen kjærlighet og dermed tillates å gifte seg med den de selv ønsker.
Dette var ingen selvfølge!
Det norske samfunnet på denne tiden åpnet i liten grad for frie valg av ektefeller. Ekteskap ble i stor grad arrangert av fedrene. Kriteriene for ekteskapsinngåelse var ikke kjærlighet og gjensidig aktelse. Ekteskap ble arrangert ut fra hva som tjente de to impliserte familiene best. Dette kunne dreie seg om sammenslåing av gårdsbruk, forretningsmessige allianser, og så videre.
Kjærligheten kom nok etter hvert...

Kampen mellom det gode og det onde
Thord er ovenfor ('Personskildring') beskrevet som en positiv symbolbærer. Når vi lærer ham å kjenne, skjønner vi at Thord også, som alle mennesker, har negative og destruktive krefter i seg.
Han viser stridbarhet og stahet i avgjørelsen om å nekte å godkjenne kjærligheten mellom datteren og Guttorm.
Kampen vi opplever mellom det gode og det onde i Thords sinn i forbindelse med Ragnhild og Guttorms kjærlighet kan sies å være et sentralt tema i den indre historien.
Det er alltid nyttig å undersøke hvem som endrer seg vesentlig i en historie. Her er det kun Thord som gjennomgår en avgjørende forandring.
Han er i utgangspunktet dominert av stolthet, stahet og arroganse.
Ved å vise til Bibelen og Snorre makter Carl å vekke de positive kreftene i Thord. Nestekjærligheten, storheten, og ikke minst kjærligheten til datteren tar makten over de negative kreftene i ham, og forsoningen mellom far, datter og kommende svigersønn er et faktum.
Dersom denne tolkningen velges, kan man kalle Thord for novellens 'temabærer'

Budskap

De tre temaforslagene ovenfor innebærer også tre ulike budskap:

Det første budskapet er en klar oppfordring til å erkjenne de viktige verdiene som ligger i Norges ærerike fortid og kultur, vakre og storslagne natur, samt landets helstøpte og solide beboere.
Målet er å gjøre nordmennene stolte av sin egen nasjon.

Det andre budskapet kan oppfattes som en oppfordring til å la de unge forelskede få følge sitt hjerte og selv velge sine ektefeller.

Det tredje budskapet understreker hvor viktig det er å kjempe for å la de positive kreftene i eget sinn seire over de negative og destruktive. Denne kampen møter vi i svært mye litteratur i årtiene som følger.

Oppgaver

  1. Les om Maurits C. Hansen og noter alt ved forfatterskapet hans som er viktig for teksten og for den spesielle perioden han skrev i.

  2. Finn typiske nasjonalromantiske trekk i "Luren". Sett opp ei liste over natur, mennesker, klær, hendelser, gjenstander osv. og vurder hvorledes dette blir beskrevet.

  3. Vi møter en 'jeg-person. Hvem tror du dette kan være, og hvilke holdninger uttrykker han direkte og indirekte til den norske bonden?

  4. Beskriv syntaks og ordvalg i teksten og drøft i hvilken grad dette bidrar til å skape den tidstypiske stemningen i teksten.

  5. Se for deg at du møter familien på gården 10-15 år senere. Skriv en tekst i samme stil om hvorledes dette møtet forløper og hvordan det har gått med det unge paret.

  6. Hvilke sosiale, kulturelle og politiske forhold i samtiden gir novellen og maleriet uttrykk for?
  7. Studer Tiedemann og Gudes maleri nedenfor. Hvilke felles trekk finner du i de to tekstene?
    (klikker du på bildet får du en utskriftsvennlig versjon)


"Brudeferden i Hardanger"

Kahoot

Ta en Kahoot-quiz alene, i klassen eller sammen med venner!
'Sign in' dersom du ikke har registrert deg tidligere.
Logg inn og søk på 'teajkm' (mitt profilnavn), eller 'Luren'
Søkefunksjonen finner du under 'Discover'

Lenker

  1. Stortinget: Historie
  2. Kvinnenes posisjon på begynnelsen av 1800-tallet (VGSkole)
  3. En studie primært basert på "Luren"
  4. "Luren" av Maurits Hansen (heltgreilitteratur)
  5. Historia og historiene om Norge (NDLA)
  6. Nasjonalromantisk malekunst (Linda Nordseth - YouTube)








oppdatert 25.03.21
Page visited 64957 times
Totalt:
12.272.615  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo