Oppdatert: 06.05.2018

«Fru Ramm var gjestfri og høyst forekommende mot fremmede. (. . .) En tvil om at det var en dame av overlegne evner og den fineste dannelse kunne ikke engang oppstå. (. . .) Men et uhildet blikk, som nærmere hadde anledning til å iaktta henne, oppdaget snart av hva art denne dannelse var. Den manglet kjernen. Hin forekommenhet hvormed hun sjarmerte fremmede, kom ikke innenfra (. . .)»

a. Hvordan går forfatteren frem for å karakterisere personen ?

b. Hvordan gjør Bjørnson dette i 'Synnøve Solbakken' ?


2.

Utdrag fra S.S.

«Her var mange sekker å bære, somme rett store og somme overmåte store. Kvinnfolkene stod tett ved og vridde klær som var i vask. Torbjørn gikk bort til faren og tok fatt i en sekk. «Jeg skal kanskje hjelpe deg?» - «Å jeg gjør det nok selv, » sa Sæmund, lettet rask en sekk på rygg og drog avsted mot kvernen. «Her er mange av dem, » sa Torbjørn, tok fatt i to store, satte rygg imot og grep over skuldrene med en hånd i hver, idet han støet mot til sidene med sine albuer. Midtveis møtte han Sæmund, som gikk tilbake etter flere; faren så hastig på ham, men sa intet. Da Torbjørn i sin tur gikk tilbake mot buret, møtte han Sæmund med to enda større sekker. Denne gang tok Torbjørn en liten og gikk med den; da' Sæmund møtte ham, så han på ham, og lenger enn forrige gang. Så skjedde det at de siden kom til å stå ved buret på en gang. «Her er kommet bud fra Nordhaug,» sa Sæmund; «de ville ha deg med til bryllups på søndag. » -- Ingrid så bønnlig hen til ham fra sitt arbeid, moren likeså. - «Jaså,» svarte Torbjørn tørt, men tok denne gang de to største sekker han kunne finne. «Går du?» spurte Sæmund mørk. -«Nei.»» (S. 33-34.)

a. Hva er det Bjørnson vil vise oss av alt det usagte i 'svingningene' mellom far og sønn.

b. Hvorfor benytter Bjørnson en slik, ofte kalt 'objektiv', teknikk ?


3.
Setningsoppbygning, ordvalg og bøyningsendelser. Hvilke særnorske innslag finner du i Synnøve Solbakken?
Eksemplifiser!


4.

Utdrag :

"Hun tagg mannen både natt og dag om å jage den fantejenten på bygden. Mannen holdt igjen så lenge han riktig var mann; men så slo han seg på drikken, og da fikk kjerringen taket. Siden ble det dårlig med skarvejenten; det gikk tilbake for hvert år, og det stod slik til at hun skulle sulte i hjel der med den vesle gutten sin, og han ville ikke fra moren, han. Det var nå det ene året, det andre med, og det var åtte av dem; men ennå var ikke jenten kommet fra plassen, skjønt nå skulle hun vekk - - Og så kom hun vekk! - - Men forinnen stod gården i lys og vakker lue, og mannen brente; for han var full, - kjerringen reddet seg med ungene, og hun sa, det var den skarvejenten nede på plas sen som hadde gjort det. Det kunne gjerne hende, det - - Og det kunne også gjerne være annerledes. - - Det var en underlig gutt hun hadde. I åtte år hadde han sett moren slite ilt og visste vel, hvor skylden var; for moren sa det ofte, når han spurte hvorfor hun be standig gråt. Det gjorde hun også dagen før hun skulle reise, og derfor var han borte om natten. - - Men hun kom i tukthuset på livstid, for hun sa selv til skriveren, hun hadde gjort den vakre luen deroppe på gården. - Gutten drog på bygden og fikk alle folks hjelp, fordi han hadde slik en slem mor." (S. 43-l4.)

Hvem er det som sier dette, og hvor skjer det ?
Vi får her en forklaring på bakgrunnen for en menneskeskjebne. Hva er det som særpreger denne skildringen fra de øvrige karakterskildringene i boka?


5.

Hva er motiv og tema i Synnøve Solbakken ?


6.

Hvorledes fungerer de to hovedpersonene i forhold til motiv og tema?


7.

Hvilken funksjon har kjærligheten i boka?
Forklar!


8.

Hvorledes er romanen komponert med hensyn til kapittelinndeling?


9.

Forklar hvilken funksjon følgende karakterer har i forhold til motivet og temaet du har definert ovenfor (spm. 5):

• Torbjørn / Synnøve
• Sæmund / Ingebjørg
• Ingrid
• Aslak
• Ekteparet på Solbakken
• Folket på Nordhaug

• natur-, landskaps- og miljøskildring
• personenes ytre
• bygningenes eksteriør/interiør og gårdenes beliggenhet
• terrenget
• årstidene