Oppsett		G� p� norsk skole i Spania!
Om siden Siden er utskriftsklar. Utskriften kommer ferdig formattert. Du trenger kun å klikke 'Print'. Det vil si at unødvendige innslag som menyer, reklame, etc. fjernes automatisk ved utskrift. Klikker du 'Oppsett' øverst til venstre kan du endre tre forhold. Du kan velge fontst�rrelse. Fontstørrelse 70 er vanligvis best for utskrift. Jo høyere prosenttall, jo større blir (ut)skriften (og motsatt). Du kan velge om du �nsker billedutskrift - eller ei. Du kan velge �nsket rammevidde. Bilder og ulike former for grafikk kan du selv velge om du vil fjerne. Bilder, etc. vil forsvinne dersom du velger 'Nei'. Gjentar du operasjonen, og velger 'Ja', får du bildene tilbake. NB! Reklamen på sidene finansierer driften av nettstedet. Kjøp herfra gjør ikke varen dyrere for deg, men gir oss en liten provisjon. :) Norges mest leste litteratur f�r du hos Haugen Bok - kj�p den herfra :) - Flere b�ker... Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok 1. "Djevelkysset" (Lindell) 1. "Jeg er Zlatan" (Lagercrantz) 1. "Reisen hjem" (Lansens) 2. "En pingles dagbok" (Kinney) 2. "Fuglesang" (L. Svensson) 2. "Barnepiken" (K. Stockett) 3. "Nostradamus testamente" 3. "Hel ved: alt om hogging" 3. "Hundre�ringen som klatret..." 4. "CeeCee Honeycutts..." (Hoffman) 4. "Justin Bieber" (L.S. Jensen) 4. "Tilbake til Tall Oaks" (Grissom) 5. "Gjenferd" (Nesb�) 5. "Pappas prinsesse" (Edvardsen) 5. "Flaskepost fra P" (Adler-Olsen) Kilde: Dagbladet - oppdatert 04.07.2012
Sagn Tilrettelagt av VGSkole.no

• 3.10.2 folkedikting
• 3.10.2.1 folkeviser skal vere med i tekstutvalet
• 3.10.2.2 eventyr skal vere med i tekstutvalet
• 3.10.2.3 segner skal vere med i tekstutvalet

Sv�rt grovt skjematisert er noen av hovedforskjellene mellom eventyr og sagn disse:

Sagna er ekkoet fra fortia, omfatter alt som folk har funnet det verdt � merke seg.
Vanskelig � trekke klare linjer mellom forskjellige typer sagn.
Man m� n�ye seg med � sette opp hovedgrupper etter visse kjennemerker.
Det vil imidlertid alltid v�re slik at et sagn kan regnes enten til den ene eller andre gruppa alt etter som en legger vekt p� det ene eller det andre kjennemerket.

B. Gruppering av sagn

1. Overnaturlige (eller mytiske) sagn

Noe overnaturlig er hovedemnet. Det som b�rer sagnet fra �tt til �tt, er noe overnaturlig. En myte er ofte en historie som forklarer opphavet til, og forsvarer posisjonen til noe overnaturlig (jfr. mytene innen de forskjellige religionene).
Mange av de mytiske sagna bunner i eldgamle forestillinger om sjela, om forholdet mellom legeme og sjel, vake og dr�m, liv og d�d.
I gruppa overnaturlige sagn kommer ogs� omskapingssagna, gjengangersagna, huldresagna, n�kk/nisse/drake/sj�orm/draug/etc. sagna, rise/troll sagna (i stor grad g�tt over til � v�re eventyr)

2. Historiske sagn

Sagn som har historiske personer og historiske hendelser som hovedemne. Dette vil ikke si at sagnene er historiske i den forstand at de er sanne og alltid forteller om virkelige hendelser.
Det er imidlertid den historiske personen, det historiske utgangspunktet eller den historiske tilknytningen som samler interessen og gj�r at sagna lever.

Historiske sagn er delt i :

• Rikshistoriske sagn
• Bygdehistoriske sagn

Unntak :

• Sagna om Olav den Hellige
• Fortellingene om Svartedauden

3. Opphavssagn

Fortellinger som har som form�l � forklare ting i naturen eller stedsnavn. (Jfr. "DYREEVENTYR"). De kan forklare spesielle naturfenomen, navnet p� visse steder, etc.

C. Vandresagn

Liksom eventyrene kan ogs� sagna vandre. Selve fortellingen, det episke innholdet, kan v�re slik laget at det vekker interesse uten at det er knyttet til kjente steder eller kjente folk p� hjemstedet. Det er da klart at det kan vandre akkurat som eventyret. Forskjellen blir da bare at sagnet stadig s�ker nye tilknytninger til steder og folk

D. Sjelevandring og haml�pere

Folk trodde at sjelen kunne frigj�re seg fra kroppen og leve sitt eget liv.
Det kan f.eks. dreie seg om hvorledes sjelen kan forlate legemet til en sovende person. Dette kan skje ved at sjelen forlater kroppen ut gjennom munnen som et lite dyr. Det er da sv�rt viktig at dyret kommer seg inn i kroppen igjen - uskadd. Dersom dette ikke g�r bra, vil personen enten d� eller bli skadd.
Det er heller ikke bra om kroppen blir ber�rt mens sjelen er ute og driver med sitt.
Denne typen sagn er s�rlig knyttet til samene.
Det kan ogs� v�re slik at sjelen ikke forlater kroppen, men at personen ganske enkelt blir forvandlet, f.eks. til varulv. Slike personer ble kalt haml�pere.
I f�lge folketroen kunne slikt skje p� minst 3 ulike m�ter:

• En trollkyndig kunne st� bak det hele som hevn for et eller annet Man kunne f.eks. v�re ulv eller bj�rn om natten, og vanlig menneske om dagen. Slik m�tte det v�re helt til noen p� et eller annet vis tok bort trolldommen
• I f�lge gammel overtro kunne en gravid kvinne skaffe seg en lett f�dsel ved � krabbe gjennom f�dselshinnen til en hest. Dette kunne gjerne f�re til at barnet ble haml�per. Kanskje utgangspunktet for denne straffen er oppfatningen om at 'med smerte skal kvinnen f�de sine barn'.
• Dersom du dekket deg til med en ulve- eller bj�rnepels, kunne du ende opp med � bli haml�per.

D. Huldre og underjordiske

I forbindelse med diverse pensumlitteratur kan det v�re gritt � se litt n�rmere p� huldrer og underjordiske.
I hht. huldertradisjonen er de underjordiske omtrent som mennesker med unntak av at de har hale og kan v�re usynlige. Huldrene er vanligvis sv�rt rike, og har fargerike kl�r med mange smykker (jfr. Kristins m�te med alvem�en i triologien om "Kristin Lavransdatter" - se nedenfor). De har ogs� gjerne makt over menneskene, og m� gj�res til lags om de ikke skal for�rsake ulykker.
De underjordiske kan ogs� pr�ve � lokke eller tvinge mennesker til seg. I forbindelse med slike handlinger ligger det gjerne et erotisk element. Resultatet av en slik bergtaking kan ofte v�re sv�rt dramatisk. Man kan risikere � bli fanget i berget for resten av livet, f� langvarige psykiske problemer, eller kanskje til og med bli drept eller p�virket til � ta sitt eget liv.
Kontakt med huldre og underjordiske er alts� sv�rt farlig for menneskene. I b�de gammel og ny litteratur s�ker forfatteren ofte � gi mer eller mindre direkte antydninger om underjordiske, bergtaking, etc.
Du kan f.eks. lese dette utdraget fra "Kransen" ("Kristin Lavransdatter",bind 1), og diktet "Det ror og ror" av Tarjei Vesaas og se hva du finner som kan assosieres med huldre og underjordiske som bor i berget.

E. Draugen

Historiene om sj�draugen er geografisk sett et nordlig fenomen. Det er spesielt fra nordvestlandet og nordover folketroen har gitt seg utslag i slike historier.
Draugen kan fremst� som en fiskerliknende skapning i skinnhyre, men med en tankvase til hode, som en spesiell stein i fj�ra, e.l. Uansett inneb�rer m�tet med draugen et varsel om storm og forlis, d�d og elendighet.
Bakgrunnen for troen p� draugen er nok den store usikkerheten og farene forbundet med fiskerlivet p� havet. Fiskere ble tatt av uv�r og forsvant, og kunne f�lgelig ikke finne fred i vigslet jord. Resultatet ble at de gikk igjen. De harde livsvilk�rene med den evige trusselen om forlis og undergang gjorde tilv�relsen utrygg, og skapte god grobunn for de skremmende historiene om draugen.