Det tok til med at noen pirket borti monarkenes stilling. Enevoldskongene hevdet at de hadde makten
|
sin fra Gud. Dette var et snedig påfunn, for den som satte seg opp mot kongen, satte seg opp mot
|
Gud, og således meldte han seg ut av kristendommen. En må huske på at ennå hadde ikke
|
heksebålene sloknet i Europa. I Storbritannia oppdaget Newton tyngdeloven og således ga han
|
næring til vitenskapelig tenkemåte, og det noe nytt i et samfunn der de varslet at verden skulle
|
gå under da det ble fanget en merkelig sild i Kattegat. John Locke ga ut An Essay Concerning
|
Human Understanding i 1690 der han torpederte enevoldskongenes argument med at vi alle er
|
Guds barn. Vi er alle født med rett til liv, frihet og eiendom, og dersom monarkene undergraver
|
borgerrettigheter, toleranse og trosfrihet, har folket både en rett og en plikt til å avskaffe
|
despotiet og innsette en styrer som vil høre på fornuft (jfr. den amerikanske uavhengighets-
|
erklæringen av 1776). I Frankrike kunngjorde Montesquieu at absolutt makt korrumperer absolutt, og
|
at det derfor er nødvendig å dele makten i samfunnet mellom en dømmende, en lovgivende og en
|
utøvende statsmakt. Bøkene hans ble trykt og utgitt i Nederland, for der fantes det en viss
|
ytringsfrihet. Omtrent samtidig kom opplysningsfilosofene og encyklopedistene som ville la
|
fornuften råde til beste for folk.
På det litterære området dukket det opp en del dramatikere i
|
Frankrike som holdt de klassiske dramaene som det ypperste av all litteratur. Det var tragikerne
|
Corneille og Racine og komediedikteren Molière. Idealet var natur, fornuft og sannhet når det gjaldt
|
innhold, mens formen skulle være storlinjet og harmonisk, enkel, avbalansert og velkomponert.
|
Kjennemerket på all god litteratur var at den var presis, klar og hadde en ledig eleganse i komposisjon og
|
stil.
Danmark-Norge ble i denne tiden liggende i et kulturelt vakuum. De nye strømmene i europeisk
|
åndsliv brukte lang tid på å nå fram selv til det kontinentale Danmark. Når det skjedde, var det en
|
nordmann som stod for den bragden. Ludvig Holberg hadde vært og reist både i England, Frankrike og
|
Nederland, og han hadde fått sansen for den nye fornuftsfilosofien. Han ville ha nyttige studier av
|
naturen og menneskene i steden for pedantisk nedgraving i latinske støvhauger. Når han hadde gjort
|
grunnen klar, kunne det komme andre nordmenn etter. Danskene hadde maktet å gjøre en
|
slavekoloni av Norge, og til tross for stadige krav hadde vi fremdeles verken eget universitet eller
|
egen nasjonalbank. De norske studentene i København rottet seg sammen og dannet Det norske
|
Selskap, en litterær selskaps- og drikkeklubb der det ble konsumert mye punsj og laget storslåtte
|
planer for Norges fremtid. De viktigste bidragsyterne her var Johan Nordahl Brun, Claus Frimann,
|
Edvard Storm, Johann Herman Wessel og Jens Zetlitz.
|
