Hovedside
Skoleside
Engelskside
Norskside
Slavehandel
Storyline



Romantikken i Norge - Del 2 (sm)


Tema(er) I denne modulen skal vi fortsette arbeidet med perioden fra ca. 1800 til 1850.
I praksis vil dette si at vi hovedsaklig leser tekster og bakgrunnsstoff knyttet til den litterære perioden vi kaller romantikken.
I hht. læreplanen bør vi lese tekster av Henrik Wergeland, Johan Welhaven og H.C. Andersen.
De samme ressursene du arbeidet med i forrige modul, er for tilgjengelighetens skyld også tatt med her. Det forutsettes at du har satt deg godt inn i dem.
I denne modulen skal vi arbeide med tekster av Wergeland, Welhaven og H.C. Andersen.
NB! Husk å samle alt du tror kan være relevant ved perioden i forbindelse med et spesialnummer om 1800-tallet som "Dagbladet" ga ut i året 1900. Det blir Helmers (gruppe 5) oppgave å organisere denne utgaven, og den skal utføres innenfor ganske stramme tidsrammer etter vi er ferdige med nyromantikken 1890-1900 :-)
Du må huske på å få med deg det som står nederst i menysettet til venstre. Det er ofte svært relevant stoff.


Ressurser

= Obligatorisk

Romantikken 1800 - 1850: Wergeland: Welhaven: H. C. Andersen: Nynorskressurser:


Oppgaver


Mål 3.10: Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng
3.10.4
ca. 1800–1850
3.10.4.1
Henrik Wergeland bør være med
3.10.4.2
Johan S. Welhaven bør være med
3.10.4.3
H.C. Andersen bør være med

a)
Repeter opp alt fra del 1 dersom det er nødvendig, og spesielt stikkordlista som du studerte her!
Flervalgspørsmålene og de åpne spørsmålene har du forhåpentligvis besvart med brukbart resultat.

b)
Ta utgangspunkt i særtrekkene ved romantikken og konsentrer deg om følgende sider ved diktene du legger opp: Diktene du skal legge opp, er altså: Arbeid sammen med andre i en gruppe!
Det første dere skal gjøre er å foreta en idemyldring om hvert av diktene. Da er det så absolutt en fordel å arbeide i lag.
Gå gjennom hvert av diktene strofe for strofe. Prøv å danne dere et bilde om hva det egentlig er som 'driver' dikteren til å skrive. Dere kan jo ha i bakhodet at både Wergeland og Welhaven ganske sikkert var svært følelsesmessig engasjert i sine mer eller mindre vellykkede kjærlighetsaffærer. Det er neppe særlig urimelig å anta at slike forhold kan være noe av bakgrunnen for mange av diktene de skrev (motivet).
Prøv så å løfte tolkningen oppover 'abstraksjonsstigen', dvs. å gi tolkningen et mer generelt og altomfattende preg. Kanskje diktene ikke bare dreier seg om fysiske kjærlighetsforhold til unge venninner, men heller er uttrykk for en lengsel til Gud, Himmelrike, eller til en platonsk 'ideverden'?
Grav fram sider ved innholdet, og ikke minst billedbruken, som kan tyde på det.
Avslutt arbeidet med en vurdering av hvorledes innhold og formelle virkemidler presenterer det du mener er det enkelte diktets tema.
Legg vekt på å skrive velorganiserte og fyldige stikkordlister, da du skal bruke disse ved en muntlig presentasjon av diktene.
Husk å benytte dere av læreren! Han/hun kan gi dere de små 'puffene' som ofte er nødvendige for å få fantasien i gang :-)


c)
Muntlig presentasjon.
Del opp klassen i grupper på 5 elever - en elev pr. dikt.
Denne inndelingen går sjelden helt opp, så litt smidighet må utvises!
I år har vi f.eks. elever nok til 4 grupper, og de får betegnelsene fra A til D. Sett av en skoletime på 45 minutter. Dersom alt er planlagt på forhånd er det kun behov for ca. 5 minutter for å komme i gang. Det vil si at hver av presentasjonene som blir beskrevet nedenfor, ikke bør ta mer enn 7 minutter. Det ene minuttet som blir til overs, trenger man til å forflytte seg.
I hver gruppe har elevene nummer fra 1 til 5.
Elev nr. 1 tar ansvaret for 'Den første gang', nr. 2 tar 'På anatomikammeret', osv. Denne fordelingen er noe man blir enige om seg i mellom på forhånd.
I det opplegget igangsettes, forflytter elev nr. 1 seg fra gruppe A til B, nr. 1 i gruppe B til C, osv. På de nye gruppene sine har disse elevene så 7 minutter på seg til:
  1. å presentere 'sitt' dikt på en skikkelig måte
  2. å svare på spørsmål
  3. å få en rask tilbakemelding på prestasjonen sin
Deretter gjentas den samme prosessen, men nå er det 'Nr. 2 - elevenes' tur, osv. osv.
I løpet av timen vil følgelig samtlige elever få anledning til å presentere et dikt fra romantikken.
Den første gangen man gjennomfører et slikt opplegg, må man være forberedt på at det kanskje ikke går så glatt som man forventer. Når man har gjort dette en gang, fungerer det vanligvis kjempefint, og det er en morsom og lærerik måte å jobbe på.

d)

Les tekstene du finner under 'H.C. Andersen' i ressursdelen ovenfor.
Spørsmål og små oppgaver:
  1. Gi en konsentrert definisjon av begrepet 'kunsteventyr'
  2. Hva er det som plasserer de to eventyrene du legger opp, i gruppen 'kunsteventyr'?
  3. Noter de vesentligste forskjellene mellom de to eventyrene
  4. Hva tror du kan være budskap og tema i eventyrene?
  5. Kan det hevdes at disse eventyrene har noen relevans i dagens samfunn?
    Forklar!


Sidetekst

Trekantforhold:

Hvorfor var Welhaven og Wergeland bitre fiender?

Begge deltok aktivt i samfunnsdebatten om hvordan Norge skulle utvikle seg etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Wergeland kjempet for folkeopplysning slik at det norske folk selv kunne skape den nye nasjonen på norsk grunnlag. Han ble leder for patriotene. De var norske på sin hals og ville kvitte seg med dansk påvirkning.

Welhaven hadde et annet syn. Han ble leder for intelligenspartiet som mente at kontakten med kulturnasjonen Danmark var nødvendig. Vi måtte bygge nye Norge også på kulturen fra andre land.

Et annet stridstema var Wergelands diktning. Welhaven mente at Wergelands himmelstormende fantasi, hans kaotiske uorden av bilder og syner og alle hans uklare uttrykk, stred mot diktningens regler. Welhaven kritiserte Wergelands diktning sønder og sammen. Han prøvde å bevise at Wergeland ikke hadde dikterevne.

I 1838 nådde denne striden sitt høydepunkt da et skuespill, Campbellerne, som Wergeland hadde skrevet , ble oppført på hovedstadens nye teater. Intelligenspartiet ville vise sin forakt og samlet seg i parkett med piper, barnetrommer og andre instrumenter. Det endte med fullstendig slagsmål.

Midt i kampen mellom disse to sto Camilla Wergeland. På den ene siden hadde hun broren som hun var glad i og følte seg knyttet til, på den andre siden Welhaven som hun gjennom hele livet hadde sterke følelser for.

Welhaven møtte Camilla i et selskap. Hun var vakker og spesiell, og Welhaven ble betatt av henne. De hadde hemmelige møter, og Camilla måtte skjule sine følelser så godt hun kunne på grunn av striden mellom broren og Welhaven.

I perioder holdt Welhaven avstand, og det gjorde henne usikker. Var han ikke glad i henne eller skyldtes det broren?

Dette ble en vanskelig tid for begge to, men særlig for Camilla som gjerne ville gifte seg med Welhaven. Etter fem år i usikkerhet skrev hun et ærlig brev til Welhaven. Svaret fra Welhaven var tåkete, og to år senere var forholdet definitivt slutt.

Dette er en typisk historie fra romantikken, der de to ikke får hverandre til slutt. De hemmelige møter, lengtingen etter den uoppnåelige og ulykkelig kjærlighet var godt stoff for romantiske dikt. Welhaven skrev dikt om "den han sitter og savner" og aldri fikk. Den var nok Camilla som mer enn gjerne ville hatt ham.

(Kilde)