Folkediktning 2 - Sagn
Tema(er)
I uke 2 skal vi særlig arbeide med sagn. Vi skal også fortsette det grunnleggende arbeidet med nynorsk som sidemål.
Dersom klassen skal framføre ett eller flere eventyr etter eget valg, kan dette enten legges inn mellom arbeidet med
eventyr og
sagn, eller som en artig avslutning på arbeidet med folkediktningen.
Vi skal nå konsentrere oss om:
- Spesielle trekk ved sagnene
- De ulike slag sagn
- Minst tre sagn (derav et samisk)
I nynorsk vil vi ta for oss:
- Bruk av "Nynorsk Ordliste" del 2
- Substantivbøyinga
Ressurser
= Obligatorisk
Informasjon om sagn:
(flere er identiske med lenkene til folkeeventyr)
Nynorskressurser:
Oppgaver
| Mål: eleven skal |
3.10.2.3 |
lese og ha kunnskap om folkediktning [og] segner skal vere med i tekstutvalet |
2a)
Les om
bakgrunnen for sagna. Deretter leser du de spesielle sagnene
"Petter Dass og Hinmannen" (TVK s. 58/59),
"Julestallo" (TVK s. 57) og
"Kvernsagn".
Du bør også lese lenkene i
ressursseksjonen som du ikke har lest tidligere.
2b)
Etter at du har gått grundig gjennom teoristoffet (bakgrunnen for sagna), finner du en kulepenn og notérer typiske sagntrekk ved de tre obligatoriske sagnene. Hvilke typer sagn har du med å gjøre her?
Hva finner du av typiske sagnkjennemerker?
Forklar!
Dersom du mener at de tre sagna ikke dekker alle tre sagnkategorier, finn ett eller flere eksempler på sagn som dekker denne/disse kategorien/-e. Du finner en mengde sagn
her.
2c)
Sammenlikn svarene dine på oppgaven ovenfor med det de andre på gruppen din har funnet ut.
Lag en samlet oversikt!
2d)
Vi finner nisser, troll, fanden, osv. i folkeeventyrene også. Hva er det som skiller sagna fra eventyrene? (mht. forfatterholdning, innhold, fortellerstil, etc.)
2e)
Vet du om noen sagn som er knyttet til området du kommer fra? Du kan jo f.eks. kontakte folkebiblioteket på hjemstedet ditt, spørre eldre venner og slektninger, o.l.
Dersom du finner ett eller flere slike sagn, kan du enten sende teksten(e) til meg, eller legge dem ut på en egen webside. Send meg i så fall webadressen slik at jeg kan lage en link.
(trenger du tips om hvordan du lager egne sider, kontakt meg! Det er hjelp å finne på nettet)
2f)
Test deg selv med en
flervalgsoppgave!
| Mål: Eleven skal |
3.8.1 |
ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål |
2g)
Les om
substantivbøyinga i minigrammatikken i ordboka s. 9 til s. 13
Merk deg dette:
Hankjønnsord
Du finn at hovudregelen er -a/-ar ending i fleirtal: 'båt - båten - båt
ar - båt
ane'
Denne bøyinga kan du stort sett nytte over alt!
Dei heilt klare unntaka finn du øvst på side 10 (Nokre hankjønnsord har omlyd og -er i fleirtal)
Du kan no nytte -ar/-ane i fleirtal for hankjønnsord som ender på -nad + framandord på -a (s.9). Tidlegare måtte du nytte -er/-ene for desse orda.
Eg rår deg likevel å velje hovudforma her. Det sit framleis i hovudet til mange sensorar at hankjønnsord på -nad + framandord på -a SKAL ha -er/-ene i fleirtal.
Hokjønnsord
Hovudregelen er -er/ene i fleirtal (med -a i bunden form eintal).
Det einaste unntaket du MÅ hugse her, er at hokjønnsord på -ing (kjerring, osv.) får -ar/-ane i fleirtal.
Inkjekjønnsord
Hovudregelen er inga ending i ubunden form og -a i bunden form fleirtal (eit hus - huset - hus - husa)
Du kan bøye alle inkjekjønnsorda etter hovudregelen.
2h)
Opne oppgåver!
